Menneskene rundt meg trommer fingrene på bordet. Studenter. De leser fort over papirene sine. De former hvert ord med leppene. Lydløst. De reiser seg opp, tar med papirene sine og vandrer rundt mens de planlegger hele fremlegget i sitt hode. De gestikulerer mens de leser ordene som er sirlig skrevet på arket. Sikkert ubevisst. Ikke ordene som er skrevet på arket altså, men gestikuleringen.
Jeg pleide å være en av dem. Jeg pleide å gå igjennom arkene mine. Jeg pleide å ha ark.
Nå sitter jeg på dataen. Sjekker mail. Oppdaterer bloggen. Blar fort igjennom alle aviser som finnes på nett. Og det er mange. Særlig om du tar med alle lokalaviser, samt noen utenlandske. Nå vet jeg for eksempel hva som står i Bergens tidende. Kjekt å vite. For visste du at Bergens stadion skal få nytt kunstgress? Ikke det? Vel, det vet jeg. Men jeg vet ikke hva jeg skal si på fremlegget mitt, som er om et kvarter.
Snakk i 7 minutter om Non-verbal kommunikasjon sa hun. Jaha, sa jeg. Likegyldig. Nesten litt kul. Nesten. Det er den nye Therese. Hun som ikke bryr seg. Hun som ikke forbereder seg. Hun som ikke har ambisjoner om noe annet enn å bare komme igjennom. Hun som ikke en gang har notater. Hun som ikke vet hva hun skal snakke om. Vet bare at hun må snakke om non-verbal kommunikasjon. I 7 minutter.
Hm. Hvor ble det av den gamle Therese. Hun som hadde skrevet 5 sider med forberedelse. Hun som hadde skrevet ned hvert ord som skulle sies på fremføringen. Hun som hadde gått rundt og terpet på disse ordene, som de andre studentene rundt meg. Hun som hadde lister for alt.
Jeg vet ikke hvor hun er blitt av, men du som jeg savner henne. Og jeg kommer til å savne henne mer om et kvarter. Når jeg skal stå og stotre frem en fremlegg om noe jeg ikke har lest på. Når jeg prøver å vende fremlegget inn på noe jeg kan. "Jada, jeg vet det er non-verbal kommunikasjon jeg skulle snakket om nå, men det er så fint vær ute,- så jeg vil heller snakke om det". Selv om faktum er at det ikke er fint vær ute. Det er surt, og det blir det for meg snart og.
Ah, jeg savner den gamle Therese.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Jeg vet ikke stort, men det jeg vet det er at jeg digger deg, og at det ordner seg! :)
SvarSlettEnig med Lena!
SvarSlettJeg vet at jeg liker den nye og den gamle Therese, og at jeg savner besøk av henne!!
Og lurer veldig på åssen det non-verbale gikk??
Og vara eller ikktje vara, då e spørsmåla..
Ja.. Hvordan gikk det non-verbale?
SvarSlettMå jeg spørre kun ved bruk av kroppspråk kanskje?!
Hahaha. Jeg leste akkurat innlegget ditt høyt for Heidi og Ida og vi ler og digger deg! :D Jeg liker denne nye, frie Therese, jeg - men jeg skjønner at hun er mer stress. ;P
SvarSlettMen du - non verbal kommunikasjon er vel enklere å demonstrere enn å snakke om? Du kan jo bare ikke si så mye smart, veive mer med armer og ben også bare "DETTE er non verbal kommunikasjon". Gikk det bra? ;)
Hehe.. takk for hilsner... Digger dere og.. :o)
SvarSlettDet gikk greit faktisk.. Alt det tekniske utstyret i auditoriet klikket, så jeg sa at jeg hadde hatt ett rått fremlegg om det ikke hadde vært for det.. ;o) Hehe. Hun sa seg enig, og beklaget det på det sterkeste. (noe ikke jeg gjør. Det er jo alltid greit med en unnskyldning)
Jeg fikk forresten skryt for at jeg var den eneste som klarte å løsrive meg fra manuset. Det hadde en svært enkel og lite ærbar grunn; Jeg hadde ikke manus. Men det vet jo ikke hun ;o) hehe.. Men nå er jeg iallefall ferdig..,- og godt er det. :o)
Haha. Du er morsom, Therese! Selv om det sikkert ikke var like morsomt for deg. Men, -det ordner seg alltid for snille jenter, vet du :)
SvarSletthe he he, da går du kanskje videre med "den nye Therese"?
SvarSlettHe he he, jeg sitter her på PB og ler og digger deg... hihi!:)
SvarSlettWOW! Du er helt rå Therese! Jeg savner også besøk av denne Therese-jenta... Kult at det gikk bra med det non-verbale-greiene da! Digger måten du skriver på altså! Klem
SvarSlett