Kule postere:

Kule postere inspirert av kjente utsagn.

Sitatet KEEP CALM and CARRY ON er hentet fra andre verdenskrig.

Plakaten er en reproduksjon av en plakat som opprinnelig var trykket opp i England i 1939. Plakaten(e) skulle sendes ut til den britiske befolkning fra Kong Georg VI, som en melding om at folket skulle ta det med ro, og at regjeringen hadde alt under kontroll. Plakatene ble ikke sendt ut, men ble funnet mange år senere og reprodusert; derav denne plakaten.

Neste utsagn er noe mer kjent.

Marie Antoinett var dronning av Frankrike en gang på 1700 tallet.

Under matmangelen i Paris oppstod det lange brødkøer, og Marie Antoinett presterte å si;

"If they dont have bread, LET THEM EAT CAKE"!


Disse kan blant annet bestilles på etsy.com.

Jeg har forløbig ikke funnet de på noen norske sider eller butikker enda, så med tanke på frakt fra USA osv, blir det nok en dyr fornøyelse.

Derfor nøyer jeg meg med å poste det på bloggen her..

The perfect job for me:

Nå har jeg funnet jobben for meg.
Endelig.
Jeg trenger ingen utdannelse (Bye bye UIO).
Jeg trenger ingen forkunnskaper.
Alt jeg trenger er greie engelskkunnskaper (og det kan jeg da få etter ett engelsk-kurs eller ti.)

Hva går det ut på da, tenker kanskje du?
Svaret er:VAKTMESTER.....
Men ikke et hvilket som helst sted.. Neida. Det er i mitt kjære Australia. Og ikke nok med det; det er også i en av de vakreste delene av landet,- og varmeste, nemlig Queensland.

Hæ, vil du tømme utedoer, klippe gress og rydde strender for tang og tare, tenker kanskje du?
Noop..
Jeg vil gjøre det jeg driver med nå.
Nemlig blogge. For det er det jobben går ut på.
Og hva får man for det?
660 000 i halvåret!
Jeg vet; jeg tenkte også NO WAY når jeg leste det.
Det er mer enn jeg kommer til å få i året etter 5 års skolegang.

Men tenker du som meg, så ser man alltid etter en hake. Det kan da ikke være så perfekt?
Vel, den ene haken er at det allerede er 34 689 søkere.
Den andre er at det blir litt langt å pendle.
Jeg takler å pendle til Oslo, men Queensland ble litt vel langt.
Nei, jeg får lete videre....




Les artikkelen i sin helhet på VG: http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=548376

Hva skjedde?

Menneskene rundt meg trommer fingrene på bordet. Studenter. De leser fort over papirene sine. De former hvert ord med leppene. Lydløst. De reiser seg opp, tar med papirene sine og vandrer rundt mens de planlegger hele fremlegget i sitt hode. De gestikulerer mens de leser ordene som er sirlig skrevet på arket. Sikkert ubevisst. Ikke ordene som er skrevet på arket altså, men gestikuleringen.

Jeg pleide å være en av dem. Jeg pleide å gå igjennom arkene mine. Jeg pleide å ha ark.

Nå sitter jeg på dataen. Sjekker mail. Oppdaterer bloggen. Blar fort igjennom alle aviser som finnes på nett. Og det er mange. Særlig om du tar med alle lokalaviser, samt noen utenlandske. Nå vet jeg for eksempel hva som står i Bergens tidende. Kjekt å vite. For visste du at Bergens stadion skal få nytt kunstgress? Ikke det? Vel, det vet jeg. Men jeg vet ikke hva jeg skal si på fremlegget mitt, som er om et kvarter.

Snakk i 7 minutter om Non-verbal kommunikasjon sa hun. Jaha, sa jeg. Likegyldig. Nesten litt kul. Nesten. Det er den nye Therese. Hun som ikke bryr seg. Hun som ikke forbereder seg. Hun som ikke har ambisjoner om noe annet enn å bare komme igjennom. Hun som ikke en gang har notater. Hun som ikke vet hva hun skal snakke om. Vet bare at hun må snakke om non-verbal kommunikasjon. I 7 minutter.

Hm. Hvor ble det av den gamle Therese. Hun som hadde skrevet 5 sider med forberedelse. Hun som hadde skrevet ned hvert ord som skulle sies på fremføringen. Hun som hadde gått rundt og terpet på disse ordene, som de andre studentene rundt meg. Hun som hadde lister for alt.

Jeg vet ikke hvor hun er blitt av, men du som jeg savner henne. Og jeg kommer til å savne henne mer om et kvarter. Når jeg skal stå og stotre frem en fremlegg om noe jeg ikke har lest på. Når jeg prøver å vende fremlegget inn på noe jeg kan. "Jada, jeg vet det er non-verbal kommunikasjon jeg skulle snakket om nå, men det er så fint vær ute,- så jeg vil heller snakke om det". Selv om faktum er at det ikke er fint vær ute. Det er surt, og det blir det for meg snart og.
Ah, jeg savner den gamle Therese.

Thea leker Pollyanna-leken...,igjen...;

• Jeg er så glad for at toget var 45 minutter forsinket, noe som førte til neglsprett og frosne tær, for da var det ekstra deilig å se toget kjøre inn til stasjonen.
• Jeg er så glad for at togturen tok 30 minutter lenger enn vanlig, for da rakk jeg å få varmen i meg igjen.
• Jeg er så glad for at t-banen slet med strømstans pga snøen, for da fikk jeg oppleve det å komme for sent til forelesningen.
• Jeg er så glad for at foreleseren stoppet hele forelesningen i det jeg kom inn, så alle fikk med seg at jeg kan komme for sent jeg og.
• Jeg er så glad for at i-tunes slo seg på idet jeg tok opp pc`en(midt under forelesningen), og for at jeg hadde høytalerne på full guffe, så alle fikk høre min vakre musikk (inkludert foreleseren, som nok en gang stoppet opp forelesningen for min skyld).
• Jeg er så glad jeg har langdag på skolen i dag, og for at det er annonsert at det vil være store forsinkelser ut dagen på t-bane og tog, for da blir det så deilig når jeg endelig kan krype under teppet og kose meg med en kopp te.
• Jeg er så glad for at det er mandag i dag, for da er det en hel uke til neste gang.

Ps. Jeg er så glad for at jeg har en søster som kom på å sende meg denne meldingen i dag: "Et forhold kan tas på to måter; Enten blir jeg mer frelst, eller jeg kan kaste bort anledningen til frelse." Skjulte Skatter.
Jeg er så glad for at jeg får slike forhold, så jeg kan få del i mer frelse.