Og jeg som trodde at jeg ikke hadde penger.....

Lommeboken hadde vært tom i en uke allerede, og jeg hadde begynt å vende meg til tanken på å gå som en FattigMann i hele to uker til.
Jeg gikk målbevisst forbi både kaffebar og kantine på vei inn til forelesningssalen.
Jeg prøvde å ikke innhalere den deilig kaffelukten fra den rykende ferske kaffekoppen til sidemann.
Jeg var blakk......, trodde jeg.......
Men.....
I det jeg slang vesken min ned på det harde gulvet, noe kaffetørst og veldig godterisyk, hørte jeg en lyd. En HERLIG lyd. Det var klangen fra penger.
I en fart åpnet jeg vesken min, tror jeg aldri har åpnet den med så mye "passion" før, og etter mye leting satt jeg med TO HELE KRONESTYKKER i hånden. TO KRONER...
Jeg satt målløs tilbake. Kunne ikke tro det. Jeg som trodde jeg var blakk, også hadde det ligget to kroner og gnagd på bunn av vesken hele tiden. To kroner.
Gjennom hele forelesning lå de to kronestykkene i hånden min. Jeg kjente jeg ble svett, men neket å slippe de.. NEKTET...
Fulgte klokken med øynene. Aldri har den klokken gått så sent.
Men så....helt plutselig.... så viser klokken PAUSE..
Jeg var den første som løp ut av forelesningssalen. Ikke visste jeg at jeg kunne løpe så fort opp de lange trappene..
Jeg stelte meg foran den lange mannen i kantina... Han som har farget det ellers så lyse håret "bekkmørkt". Han som ikke visste at det er lite pent med sort hår og hvite øyevipper.. Ja han ja..... Jeg stelte meg foran ham, og la de to kronene på disken med en skjelvende hånd. Med en "jegerenlitenpike" stemme sa jeg; "Hva får jeg får disse?" Han kikket på meg igjennom de hvite øyevippene, kikket på pengene og tilbake på meg igjen. Tok den lange, bleke hånden ned i en bolle med tvist, og dro opp en liten daim. "Denne her", sa han, og i det øyeblikket var det de vakreste to ord på jord. Jeg skøyv fornøyd de to kronene fra meg, og byttet de med en daim. Jeg skulle til å fortære den i et jafs, da det slo meg; Gode ting er jo til for å deles. Med en plastikkkniv delte jeg den inn i tre deler, og det ble ukens høydepunkt for kollokviegruppen vår.
I det vi satt rundt det runde bordet og suttet på en daim bit hver, så tenkte jeg; Tenk,- jeg som trodde at jeg ikke hadde penger.......