Hei, har du lyst til å stjele bilen min?

Nei, det er ingen invitasjon til at du kan stjele bilen min.
Det hadde forresten vanskelig latt seg gjøre, da jeg ikke er den heldige eier av en bil (sukk).
Nei, det er en beskrivelse av en samtale jeg overhørte da jeg ruslet fra Blindern til t-banen en ettermiddag.

Det var såpass sent at det var blitt mørkt, og de fleste studenter hadde gått hjem, med unntak av en liten blondine(og meg da, selvfølgelig). Hun stod rådvill på fortauet, med bilnøkkel i hånden og dørene til den sorte A3`n på vid gap. De eneste som var på det nesten folketomme fortauet, var to glade musikanter fra et eller annet eksotisk sted, langt unna Norge. De hadde minimalt av tenner i de brede munnene, og så ikke akkurat ut som de hadde en mercedes parkert i garasjen hjemme.

Blondinen henvendte seg til disse tannløse menn, slang på håret og sa på en"jegerdumogdeilig"måte; "Unnskyld, Jeg parkerte her i dag tidlig, og da var det ingen biler rundt her, og nå står det lissom biler over alt. Jeg har venta her lenge, så bilene skal kjøre, men bilene er her enda, og nå må jeg lissom hjem." Jeg ruslet litt saktere enn vanlig, dette måtte jeg få med meg. Mennene som kunne minimalt av norsk(det vet jeg, for jeg har snakket med dem, eller det vil si; jeg har prøvd å snakke med dem) stod og kikket uforstående. Blondinen fortsatte; " Som de fleste jenter,kan jeg ikke lukeparkere(Ah, for en ufyselig og stigmatiserende holdning, he he;), og nå kommer jeg meg ikke ut. Jeg tør bare ikke å kjøre. Har ny bil og greier."

De tannløse menn kikket like uforstående på blondien, men smilte sine usedvanlige sjarmerende smil, så hele ganen syntes. Trekkspillet hang fortsatt over mannens skuldre, og fingrene lå klar på tangentene til å slå av en trall. Det var tydelig at de ikke hadde noen forståelse av hva som foregikk. Blondinen gikk nærmere; " Så det jeg lurte på er om en av dere kunne flytte bilen for meg, bare kjøre den ut fra parkeringsplassen her, så jeg kommer meg hjem." Hun holdt nøkkelen frem mot mennene og pekte på den åpne bildøren. Mennene ruslet litt forvirret mot henne, og den ene strakk hånden mot nøkkelen som ble holdt frem for ham.

Det var det siste jeg rakk å se,før jeg måtte løpe til t-banen.

Men jeg ser for meg samtalen når de tannløse herrer setter seg inn i bilen:

"En ting er at vi får bo i Norge, og får betalt for å ikke gjøre noen ting. Men nå gir dem bort biler og. De åpner til og med døren for deg. Helt utrolig. Vent til kona får høre dette".

Jeg vet ikke om det ble utfallet av den lille situasjonen, men hvis det ble det; who can blame them?

Takk og lov for blondiner. Om de ikke gjør verden bedre, gjør de iallefall verden morsommere....

Om noen føler at dette innlegget er krenkende og stigmatiserende, beklager jeg, og ber dere ta kontakt med min advokat.